Det er vanskeligere å restaurere enn å bygge nytt, men for Håndverkeriet AS har det vært en glede å sette i stand Sedsvoll feriekoloni og friluftsskole.
– Utfordringen er jo at man jobber i en tidsalder man ikke tilhører. Noen ganger må man gå tilbake til den gamle måten å gjøre ting på, som for eksempel å bruke håndbanket spiker. Jobber man med verneverdige bygg må man jobbe i vinkel og vater hele veien. Det må brukes skjønn. På gamle bygg skal det ikke være rett overalt, der må det tilpasses og nye avgjørelser blir ofte tatt underveis. Restaurering er noe annet enn rehabilitering og man bør ha en viss interesse for faget, mener anleggsleder Jørn Stensberg fra Håndverkeriet AS.

Sedsvoll feriekoloni og friluftsskole
Ved forrige århundreskiftet kom tanken om friluftsskoler til Norge fra Stockholm. Det å sende syke og svake bybarn til landsbygda for rekreasjon var noe det var stor tro på.
Friluftskolevirksomheten på Dal ble innviet 2. januar 1924, og besto etter hvert av Sedsvoll 2 og 3. Guttene bodde på Sedsvoll 2 og litt lenger bort i veien bodde jentene på Sedsvoll 3.
Det bodde til en hver tid 80 helsesvake, undervektige barn fra Oslo her. Barna ble tatt ut av skolelegevesenet i Oslo og oppholdet varte til de hadde lagt på seg de nødvendige antall kilo etter vekttabellene.

I Oslo kommunes eie
– Dette tunet eies av Oslo kommune, men ligger under Ullensaker kulturminnevernplan. Nå samarbeider vi med Håndverkeriet AS, som har en rammeavtale med Undervisningsbygg, Oslo kommune, om å finne ut hvordan byggmassen opprinnelig var, for så å finne de beste løsningene for å få bestyrerboligen til å fremstå som den gjorde i 1924, forteller kulturminnevernkonsulent i Ullensaker, Christine Haakstad.
På tunet på Dal står da bestyrerboligen i tillegg til en vevstue, en låve med tiseters utedo, skolestue og Tantebo hvor de ansatte bodde. Dette bygget har blant annet fått nytt tak og ny svalgang, og fremstår i dag slik som det gjorde for snart 100 år siden.
– Det var syv feriekolonier i Ullensaker før i tiden, men denne er den eneste som er igjen og som er i Oslo kommunes eie. Oslo kommune er Norges tredje største eiendomsbesitter med hele 1,4 millioner kvm, og det er bare i skoleareal. Vi eier skoler som er fra tidlig 1800-tallet og opp til i dag, så det er et stort sprik. Nå er det Sedsvoll feriekoloni som blir satt i stand, og vi tar det utvendige først. Det er nemlig ingen vits å pusse opp badet, om vannet renner inn fra taket, forklarer Terje Halland, vedlikeholdsingeniør i Oslo kommune, som har kommet for å besiktige restaureringen.

Interesse for restaurering
– Bygningen er både i god og dårlig forfatning, for når man tenker på hvor gammelt bygget er, så er det egentlig ikke så dårlig stelt. På 50- og 60-tallet ble det likevel gjort enkelte forandringer som kanskje ikke var helt heldige. Boligen fikk innlagt bad og vann, og nye dører ble satt inn, og alt passet ikke like godt til huset. Skulle vi ha satt huset helt i stand, måtte vi ha revet alt innvendig. Etter min mening er det jo litt ødelagt, men det tenkte de jo ikke på da arbeidet ble gjort for snart 70 år siden, mener Stensberg.
For å få huset mest mulig unikt, har alle vinduer blitt satt bort til glassmester hvor de er pusset opp. Glasset er produsert slik som det så ut på 1920-tallet, med gjennomgående sprosser som er håndmalt med linoljemaling. Malmfuru ble gjerne brukt til utsatte ting som vinduer og dører, og Stensberg mener halve snekkerjobben er riktig treverk og godt verktøy.

– Gamle vinduer kan du nesten alltid restaurere uansett hvor dårlig forfatning de er i, og det er på grunn av riktig materialbruk. Vi er veldig opptatt av å ta vare på gamle vinduer, de skal ikke kastes, forteller Christine Haakstad.
– Det blir et veldig staselig bygg når vi får ned stilassen. Huset vil visuelt bli satt helt tilbake til 1924 da skolen åpnet. Den gamle glassverandaen skal komme på plass, og grønnfargen har Christine funnet ut var den originale fargen. Så har vi endt opp med en annen type bekledning enn den vi i utgangspunktet hadde tenkt oss. Det ble skiftepanel, som legges utenpå boligen som er bygget av skåret plank. Dette var noe de startet med tidlig på 1900-tallet, istedenfor rundtømmer, forklarer anleggsleder Stensberg.
Den staselige bestyrerboligen skal stå ferdig senhøstes 2017, og etter hvert skal flere hus på tunet få skinne som de gjorde i hine hårde dager.